Vil gjøre røykeslutt til en naturlig del av behandlingen

En kort samtale er ikke alltid nok alene – men satt i system kan den gjøre en stor forskjell. Det er hovedbudskapet fra forskningen bak Karin Pleyms doktorgrad ved Drammen sykehus. Nå viser resultatene hvordan en enkel, strukturert tilnærming til røykeslutt kan gi betydelig bedre effekt for pasienter med hjerte- og karsykdom.

– Det handler om hvordan vi bedre kan hjelpe pasienter med hjerte- og karsykdom til å slutte å røyke, sier Pleym, som nylig forsvarte sin doktorgradsavhandling.

Fra råd til konkret oppfølging

Utgangspunktet for arbeidet er en kjent utfordring i helsetjenesten: Mange pasienter får beskjed om å slutte å røyke, men relativt få lykkes på egen hånd etter utskrivelse.

I doktorgradsarbeidet har Pleym undersøkt effekten av en modell der pasientene får hjelp til å komme i gang – ikke bare gode råd. Under sykehusoppholdet får pasientene en kort, strukturert samtale med en sykepleier, og blir samtidig henvist direkte til videre oppfølging i Frisklivssentralen i kommunen.

– Pasientene skulle ikke bare få beskjed om at de burde slutte å røyke, men få hjelp til å komme i gang, forklarer Pleym.

Studien, som er gjennomført ved Drammen, Kongsberg og Ringerike sykehus, inkluderte dagligrøykere med aterosklerotisk hjerte- og karsykdom.

Tydelig effekt på røykeslutt

Resultatene viser en klar forskjell mellom pasientene som fikk den strukturerte oppfølgingen og de som fikk vanlig behandling. Etter seks måneder hadde om lag halvparten i intervensjonsgruppen sluttet å røyke, sammenlignet med rundt én av fire i kontrollgruppen.

– Røyking er en av de viktigste påvirkbare risikofaktorene for nye hjerte- og karhendelser og tidlig død i denne pasientgruppen. Sykehusinnleggelse gir derfor en viktig mulighet til å hjelpe pasienter med røykeslutt, påpeker Pleym.

Effekten holdt seg også over tid. Samtidig så forskerne at tiltaket førte til økt bruk av røykesluttmedisiner og høyere deltakelse i oppfølgingstilbud etter utskrivelse.

– Dette er en pasientgruppe hvor det tradisjonelt har vært vanskelig å oppnå store endringer. Derfor er det spesielt interessant at vi ser såpass tydelige utslag av en relativt enkel modell, sier Pleym.

Funnene i doktorgraden understreker at det ikke nødvendigvis er store eller ressurskrevende tiltak som skal til, men at innsatsen må være strukturert og henge sammen fra sykehus til kommune.

Effekten er ikke bare relevant for pasientene – den kan også ha betydning for hvordan helsetjenesten organiserer oppfølgingen.

Kan gi gevinst også for helsetjenesten

I tillegg til bedre røykesluttresultater, viser arbeidet at modellen med stor sannsynlighet er kostnadseffektiv.

Det betyr at tiltaket ikke bare kan gi bedre helse for pasientene, men også bidra til mer effektiv ressursbruk i helsetjenesten.

Konklusjonen fra doktorgraden er derfor tydelig, understreker Pleym:

– Røykeslutt bør bli en mer systematisk del av sykehusbehandlingen for pasienter med hjerte- og karsykdom. Det trenger ikke være komplisert, men det må settes i system.

Tett kobling mellom forskning og praksis

Pleym har jobbet ved Drammen sykehus siden 2003 og er til daglig diabetessykepleier. Gjennom doktorgradsarbeidet har hun fått fordype seg i hjerte- og karsykdom og forebygging, særlig knyttet til røykeslutt og oppfølging etter sykehusinnleggelse.

Hun forteller at det har vært både krevende, lærerikt og veldig meningsfullt å jobbe med doktorgraden.

– Det mest givende har vært at prosjektet ligger så tett på praksis. Dette er ikke forskning som foregår langt unna sykehushverdagen.

Pleym understreker også at det har stor betydning å være del av et aktivt og inkluderende forskningsmiljø.

– Det har vært svært givende å være en del av NORCOR forskningsgruppe og forskningsmiljøet ved Drammen sykehus og i Vestre Viken. Jeg opplever miljøet som aktivt, inkluderende og inspirerende. Det har også vært lærerikt å få være stipendiatrepresentant i forskningsutvalget, sier hun.

Hun trekker også frem en minneverdig opplevelse fra tiden med doktorgradsarbeidet:

– Et særlig høydepunkt underveis var at jeg, som stipendiat i et prosjekt støttet av Nasjonalforeningen for folkehelsen og Stiftelsen DAM, fikk delta på et arrangement der stipendiatene ble presentert for Hans Majestet Kongen. Det var en stor opplevelse.

Første disputas på hjemmebane

Forskningsarbeidet ble nylig avsluttet med disputas – som den aller første som er gjennomført i Vestre Viken. Arrangementet fant sted i plenumsalen på Drammen sykehus, med godt oppmøte fra kolleger, samarbeidspartnere og familie.

– Det var både stort, rørende og litt uvirkelig å få forsvare avhandlingen på Drammen sykehus, der mye av arbeidet har hatt sitt utspring. Det betydde mye for meg. Jeg hadde kolleger, ledere, samarbeidspartnere, familie og venner i salen, og det ga en helt spesiell ramme rundt disputasen, sier Pleym.

At disputasen ble avholdt lokalt, mener hun er viktig for forskningsmiljøet ved sykehuset.

– Når forskningen springer ut fra klinikken, synes jeg det er verdifullt at også disputasen kan være nær klinikken. Da får også flere i lokalmiljøet, både kollegaer, pasienter og andre interesserte, en enklere adgang og mulighet til å delta, avslutter hun.

Les også:

En merkedag – første disputas i Vestre Viken

En enkel samtale kan redde liv

Kilde: Vestre Viken HF