Usunn livsstil og lav etterlevelse til blodtrykk- og kolesterolbehandling er hovedårsakene til at hjerte-kar pasienter rammes på nytt.

Vi har nylig også vist at søvnløshet og psykologisk stress er hyppig forekommende og forbundet med dårlig prognose og livskvalitet. Tross sterk anbefaling, mottar <15% hjerterehabilitering, hovedsakelig grunnet manglende tilbud i sykehus. Evaluering av digitale intervensjoner er etterspurt. Forsknings og innovasjonsprosjektet tester om en individtilpasset digital samhandlingsintervensjon som forsterker og integrerer eksisterende tilbud hos fastlege, ved frisklivssentralene og hos Nasjonalforeningen rettet mot hovedårsakene til hjerte-kar sykdom.

En pragmatisk, randomisert, åpen, multisenter, parallellgruppe, blindet endepunkts-evaluering (PROBE) intervensjonsstudie vil inkludere 600 pasienter innlagt med koronarsykdom, iskemisk hjerneslag eller perifer karsykdom. Pasienter med egen smarttelefon/nettbrett og forventet levetid >12 mnd i 6-10 Vestre Viken kommuner randomiseres til intervensjon eller dagens kliniske praksis med skriftlig informasjon. Intervensjonsgruppen får tilgang til og veiledning i bruk av en digital plattform i 12 måneder med automatiske påminnelser hvor det; i. utarbeides individualiserte mål og tiltaksplan på sykehus for å endre risikofaktorer og psykososiale faktorer med bruk av motiverende intervju teknikk, ii. settes opp timeavtale for oppfølging av tiltaksplanen hos fastlege og på frisklivssentralen. Studiedata innhentes fra den digitale plattformen, journaler nasjonale registre, spørreskjemaer, klokker og kliniske undersøkelser. Det planlegges en helseøkonomisk kost-nytte analyse med beregning av kvalitetsjusterte leveår.

Studien vil bidra til en mer helhetlige og skreddersydd oppfølging av hjerte-kar pasienter, i samarbeid med frivilligheten, som kan bedre risikofaktorer og livskvalitet for disse pasientene. Bedret risikoprofil og redusert psykologisk stress kan gi helse- og samfunnsøkonomiske gevinster, sikre tettere samarbeid på tvers av behandlingsnivåene kan avlaste både primær og spesialisthelsetjenesten, stryke rollen som Nasjonalforeningen utøver og ha overføringsverdi til andre ikke-smittsomme sykdommer.

Prosjektet ledes av John Munkhaugen i sammen med forskningskoordinator Anja Lia. Pilotstudie starter våren 2024 og hovedstudien starter i 2025. Første PhD kandidat vil starte opp våren 2025.