NORCOR kohortstudie har som formål er å fremskaffe ny kunnskap om behandling og oppfølging av pasienter med akutt koronarsykdom etter utskrivelse fra sykehus. Vi studerer forekomst av kardiovaskulære risikofaktorer og ser på betydningen av demografiske, kliniske og psykososiale faktorer for risikofaktorkontroll og prognose. Data er koblet til Reseptregisteret i Norge slik at vi kan studere forskrivningspraksis og etterlevelse av kardiovaskulære medikamenter.

I 2014-2015 gjennomførte vi NORCOR tverrsnittstudie som omfattet over 1100 pasienter som var innlagt med akutt hjerteinfarkt eller stabil/ustabil angina ved Drammen sykehus og Sykehuset i Vestfold i tidsrommet 2011-2014. Vi kartla tidligere sykdommer, medisinbruk, risikofaktorer, deltagelse i hjerterehabilitering og planlagt oppfølging fra sykehusepikrisene. Pasientene besvarte også et omfattende spørreskjema om bl.a. utdanning, arbeid, levevaner, atferd, hjertemedisiner og etterlevelse, motivasjon, sykdomsforståelse, livskvalitet og psykologiske faktorer. De deltok i en klinisk undersøkelse (høyde, vekt, midjeomkrets, blodtrykk), tok blodprøver (kolesterol, hjerte og betennelsesmarkører) og leverte spyttprøver til analyser av arvestoff. Blodprøver fra halvparten av pasientene ble lagret i vår biobank for senere analyser.

I samme tidsrom gjennomførte vi også dybdeintervjuer med et tilfeldig utvalg av fastlegene (n = 35) fra 8 legekontorer som fulgte opp pasientene som deltok i tverrsnitts-studien. Gjennom en såkalt SWOT analyse fikk vi informasjon om fastlegenes syn på egne styrker, svakheter, utfordringer og muligheter i i oppfølgingen av pasienter som har hatt hjerteinfarkt. Samtidig gikk vi gjennom sykehusepikriser fra Drammen sykehus og Sykehuset i Vestfold og kartla relevant informasjon om risikofaktorer for hjerte- og karsykdom og mål for forebyggende behandling hos pasienter med koronar hjertesykdom.

Deltagerne i NORCOR tverrsnittstudie er fulgt videre og i 2019 og 2021 innhentet vi opplysninger om nye hjerte-kar hendelser og dødsfall fra sykehusjournalene hos alle pasientene som deltok i tverrsnittstudien. I tillegg besvarte over 700 pasienter ett nytt spørreskjema om levevaner, atferd, oppfølging hos fastlege, livskvalitet og psykologiske faktorer i 2019.

I 2022 koblet vi data fra tverrsnittstudien med opplysninger om nye hjerte-kar hendelser og dødsfall til det nasjonale reseptregisteret. Dette gir oss kunnskap om uttak av hjerte-kar medisiner inkludert kolesterolsenkende-, blodtrykkssenkende-, blodplatehemmende- og blodfortynnende medisiner og medisiner mot angst, depresjon og søvnproblemer fra apotek. Gjennom dette datasettet kan vi også studere etterlevelse med medisiner hos pasienter med koronar hjertesykdom. Data på direkte konsentrasjonsmålinger av kolesterolsenkende medisiner av typen statin fra biobanket blod vil også studeres opp mot uttak av denne typen fra apotek.

Prosjektet har så langt resultert i to gjennomførte PhD grader, to masteroppgaver og et postdok. prosjekt. Data fra prosjektet har også inngått i delarbeider i ytterligere en gjennomført PhD grader og fire pågående PhD prosjekter.

FORSKNINGSRESULTATER

  1. Treatment patterns and adherence to lipid-lowering drugs during eight-year follow-up after a coronary heart disease event. Atherosclerosis, 2024
  2. Risk of recurrent cardiovascular events in coronary artery disease patients with Type D personality. Frontiers in Psychology, vol 14, 2023
  3. Predictors of health-related quality of life in outpatients with coronary heart diseaseFrontiers in Psychlogy 2023
  4. Health-related quality of life in outpatients with coronary heart disease: impact of type D personality, depression, anxiety and insomniaEuropean Journal of Preventive Cardiology 2023
  5. Insomnia as a predictor of recurrent cardiovascular events in patients with coronary heart diseaseSleep Research Society, 2022
  6. Relationships between depression, anxiety, type D personality, and worry and rummination in patients with coronary heart diseaseFrontiers in Psychology 2022
  7. Gaps and discontinuation of statin treatment in Norway: potential for optimizing management of lipid lowering drugsEuropean Heart Journal Open (EHJ Open) 2022
  8. Insomnia in patients with coronary heart disease: prevalence and correlates. Journal of Clinical Sleep Medicine 2021
  9. Worry and rumination predict insomnia in patients with coronary heart disease: a cross-sectional study with long-term follow-up. Journal of Clinical Sleep Medicine 2021
  10. Challenges in coronary heart disease prevention – experiences from a long-term follow-up study in Norway, Scandinavian Cardiovascular Journal, 2020
  11. Is the novel LDL-cholesterol goal <1.4 mmol/L achievable without a PCSK9 inhibitor in a chronic coronary population from clinical practice? Eur J Prev Cardiol. 2020.
  12. Preventable clinical and psychosocial factors predicted two out of three recurrent cardiovascular events in a coronary population. BMC Cardiovasc Disord.2020.
  13. Medical and Psychosocial Factors Associated With Low Physical Activity and Increasing Exercise Level After a Coronary Event.  J Cardiopulm Rehabil Prev. 2019
  14. Optimal blood pressure control after coronary events: the challenge remains. J Am Soc Hypertens. 2017
  15. Medical and sociodemographic factors predict persistent smoking after coronary events. BMC Cardiovasc Disord. 2017
  16. The role of cardiac rehabilitation in secondary prevention after cardiac events. Eur J Prev Cardiol. 2017
  17. Medical and psychosocial factors and unfavourably LDL-cholesterol control in coronary patients.  Eur J of Prev Card. 2017
  18. Reproducibility of an extensive self-report questionnaire used in secondary coronary prevention. Scand J Public Health, 2017
  19. Unfavourable risk factor control after coronary events in routine clinical practiceBMC Cardiovasc Disord. 2017
  20. Patient characteristics and risk factors of participants and non-participants in the NOR-COR study. Scand Cardiovasc J. 2016
  21. The role of medical and psychosocial factors for unfavourable coronary risk factor control. Scand Cardiovasc J. 2016