Hvordan går det med livsstilsendringer og kolesterolsenkende behandling over tid hos pasienter med koronar hjertesykdom?
Fem år etter første oppfølging var det fremdeles for høy forekomst av røyking, lavt fysisk aktivitets nivå, overvekt, angst og depresjon hos pasienter med koronarsykdom og det var liten endring i løpet av oppfølgingsperioden. Et lyspunkt, var bedring i kolesterolsenkende behandling. Langtidsoppfølging av koronarpasienter skjer i hovedsak hos fastlegen, likevel oppgav en fjerdedel av pasienten at de ikke hadde vært hos fastlegen siste året. Studien avdekker behov for tettere oppfølging av pasienter med koronar sykdom med bedre behandling av risikofaktorer for koronarsykdom, inkludert livsstil og psykisk helse.
NOR-COR studien har fulgt pasienter med koronar hjertesykdom fra 2014 og frem til 2019. Pasienter som hadde vært innlagt med et hjerteinfarkt og/eller hadde fått behandling for trange kransårer (PCI eller ACB operasjon) i perioden 2011-2014 ble invitert til å være med, 1127 pasienter deltok i første kartleggingsstudie i 2014. De som fremdeles var i live og ikke alvorlig syke av andre årsaker, ble invitert til å delta i en ny spørreundersøkelse i 2019 som ble besvart av 707 pasienter.
Etter gjennomsnittlig 4,7 års oppfølging, svarte 16% av deltagerne at de røyket, mot 15% i første kartlegging (hos dem som besvarte begge skjemaene). Det var litt flere som begynte å røyke igjen, enn som greide å slutte og motivasjonen for røykeslutt falt klart i oppfølgingsperioden. Andelen med fedme var uendret på rund en fjerdedel av pasientene. Det var heller ingen klar endring i forekomsten av angst og depresjon fra 2014-2019. Derimot var det flere som hadde lavt fysisk aktivitetsnivå i 2019 enn i 2014, og andelen som reduserte aktivitetsnivået i oppfølgingstiden var lik både hos dem over og under 70 år. Ni av ti pasienter tok fremdeles kolesterolsenkende medisiner av typen statin og andelen som brukte anbefalt høyintensitetsstatin økte fra første til andre oppfølging. Det var også en tredobling (fra 5-15%) av pasienter som brukte kolesterolsenkende medisin av typen ezetimib.
I Norge og de fleste europeiske land er det fastlegen som står for langtidsoppfølgingen av pasienter med koronar hjertesykdom. Likevel var det en fjerdedel av pasientene som oppgav at de ikke hadde vært hos fastlegen siste år. Av dem som hadde vært hos fastlegen, hadde mesteparten fått målt blodtrykk (91%) og kolesterol (81%), mens røyking (62% av røykere), fysisk aktivitet (59%), vektreduksjon (49% av pasienter med fedme) og psykiske plager (17%) ble tatt opp i mindre grad under konsultasjonene, noe som illustrerer behov for økt fokus på livsstil og psykiske helseplager.
Tabellen viser utviklingen av risikofaktorer fra 2014-15 til 2019.
